NHOs NæringsNM viser at innovasjon og verdiskaping i næringslivet i Ytre Namdal øker.

Vikna topper, Leka klatrer mest

Av omstillingskommunene i Ytre Namdal, er Vikna fortsatt rangert høyest på NHOs Nærings-NM. I løpet av omstillingsperioden er det lille Leka som har klatret raskest på tabellen. Nærøy har mest positiv utvikling innen demografi og kompetanse.



Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) kårer hvert år de beste næringskommuner og -regioner i landet. Nærings-NM er viktig også for Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS (NYN), som siden 2010 har drevet det offentlig støttede omstillingsprogrammet for kommunene Nærøy, Leka og Vikna.

Marit Dille, daglig leder i Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS. Foto: Torkil Marsdal Hanssen
Marit Dille, daglig leder i Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

– Selv om Nærings-NM ikke forteller hele sannheten, gir den en pekepinn på hvordan Ytre Namdal-kommunene gjør det i forhold til andre kommuner i Norge, sier daglig leder Marit Dille i NYN.

Vikna øverst, Nærøy og Leka klatrer

Som for fem år siden, troner Vikna fortsatt øverst av de tre kommunene i Nærings-NM 2015. Av landets 428 kommuner, er Vikna nummer 135. Både Nærøy og Leka har klatret på resultatlisten siden 2009. Mens Nærøy klatrer 24 plasser, har Leka på fem år klatret hele 45 plasser i Nærings-NM.

I år sammenligner Nærings-NM kommunene også med sine egne plasseringer i 2009 – året før Ytre Namdal fikk omstillingsstatus. Tallene viser dermed utviklingen for Nærøy, Vikna og Leka kommuner gjennom hele omstillingsperioden.

– Tallene fra NHO bekrefter virkeligheten og den store utviklingsiveren i næringslivet – i hele regionen, sier Dille.

Næringsliv

Vekstkraften i privat næringsliv reflekteres gjennom indikatorer for verdiskaping, nyetableringer og sysselsetting. Sterk privat kjøpekraft er også en positiv drivkraft for næringslivet.

Siden 2009 har Leka klatret hele 286 plasser på dette området, og er i dag best av YN-kommunene på en 66. plass. Siden Leka har så få innbyggere og bedrifter, understreker statistikerne at tilfeldigheter og enkelttilfeller kan gi store utslag.

Vikna har også klatret betydelig, fra 180. til 136. plass. Nærøy klatrer seks plasser til 249. plass.

Arbeidsmarked

Siden 2009 er det bare Leka som klatrer på resultatlisten innenfor arbeidsmarkedsområdet, til en 306. plass (fram 13 plasser). Rangeringen bestemmes ut i fra sysselsettingsandel, sykefravær, andel uføre og arbeidsledige samt arbeidsmarkedsintegrasjon.

Av YN-kommunene er det Vikna som har det best fungerende arbeidsmarkedet (253. plass). Imidlertid har både Vikna og Nærøy falt på resultatlisten siden 2009 (henholdsvis med 82 og 32 plasser).

Demografi

Kommuner med befolkningsvekst vil være bedre skodd for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel eldre.

Her er det Nærøy som har den mest positive utviklingen. Kommunen har klatret 98 plasser på fem år til en 192. plass. Også Leka klatrer, men har fortsatt betydelige demografiutfordringer. Vikna scorer desidert høyest av YN-kommunene, men kommunens 144. plass er likvel ned 77 plasser fra 2009.

Kompetanse

Kompetanse, både i form av faglærte og høyere utdanning, er viktige faktorer for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets konkurranseevne. Også på dette området klatrer Nærøy, opp 53 plasser siden 2009. Leka ligger på 350. plass, opp 14 i samme periode. Vikna har fortsatt høyest formalkompetanse av YN-kommunene, og ligger på en 144. plass.

Kommuneøkonomi

Administrasjonsutgifter, eiendomsskatt, kommuneinntekter, kjøp av private tjenester og betalingsevne er ligger til grunn for rangeringen av kommuneøkonomien i Nærings-NM.

Her rangeres Vikna øverst (124. plass), med Nærøy på 294. plass og Leka på 354. plass (opp 27 plasser siden 2009).

Med henvisning til Ytre Namdals regionale næringsplan, sier Marit Dille til Namdalsavisa at det vil være viktig å satse aktivt videre på næringsutvikling – også etter at omstillingsprogrammet er over.

– Ressursene er her, og næringslivet viser vekstambisjoner. Men det er fortsatt en jobb å gjøre.Målet er å få to tusen flere innbyggere på ti år, og det gir oppgaver til kommunene, sier hun.