Illustrasjonsfoto: Torkil Marsdal Hanssen

Det er forskjell på ditt og mitt

Dersom du bygger en utleiebolig, tar alle kostnader og alt vedlikehold, ville du ha godtatt at månedsleien ble satt inn på en annen bankkonto enn din? Det gjør ikke ordførerne i Matregionen Ytre Namdal, som har skrevet en felles kronikk i forbindelse med diskusjonene rundt arealavgiften.



Denne kronikken er skrevet av Steinar Aspli, ordfører i Nærøy, Per Helge Johansen, ordfører i Leka og Reinert Eidshaug, ordfører i Vikna, og har stått på trykk blant annet i Namdalsavisa 20. mai 2015.

I sin tale til Høyres sentralstyre nylig sa statsminister Solberg at «Sjømatnæringen får for lite oppmerksomhet». Det har hun dessverre rett i. Som ordførere i Nærøy, Vikna og Leka er vi opptatt av økt forståelse for hvilken ressurs havbruksnæringen er for verdens matvareforsyning.

Incentiver for miljøvennlig vekst
59 medlemskommuner i Nettverk for fjord- og kystkommuner har lenge jobbet for miljøvennlig vekst i havbruksnæringen. Det er vi som legger til rette for produksjonsarealer og nødvendig infrastruktur. Nasjonens mål om femdoblet produksjon fra havbruk innen 2050 forutsetter at kystkommunene fortsetter å åpne sine sjøarealer for næringen.

Havforskningsinstituttet mener at en av forutsetningene for at havbruk skal være bærekraftig og miljøvennlig, er at antall rømminger blir redusert. Vi vil både rømminger og lakselus til livs, og ønsker å legge til rette for en vekst som tar bedre hensyn til miljøet. Til det trenger vi tilstrekkelig plan- og miljøkompetanse. Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget fastslo at kommunene – særlig i distriktene – «lenge har hatt problemer med å rekruttere personell med plankompetanse», blant annet på grunn av svak kommuneøkonomi. Kompetanse koster penger. Og uten er det vanskelig for små fjord- og kystkommune å vurdere miljøkonsekvensene.

Utleie, ikke utlån til milliardgevinst
Vi hadde store forventninger til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ville følge opp flertallet i Stortingets kommunalkomite, og foreslå innføring av en arealavgift for havbruk. Så sent som i desember sluttet komiteen seg til prinsippet om at kommunene bør få sin del av den årlige verdiskapingen. Vi ønsker en arealavgift som gir stabile årlige inntekter til havbrukskommunene. Løsningen er ubyråkratisk og enkel, samtidig som den vil gi kyst- og fjordkommunene stabile inntekter som gjør dem i stand til å gi havbruksnæringen tilgang til sine almenninger.

For det er lokalsamfunnene, i vårt tilfelle de 10.000 innbyggerne i Nærøy, Vikna og Leka kommuner, som i dag låner ut produksjonsområdene som gir Norge årlige milliardinntekter. Med en lakseeksport på 43,9 milliarder i 2014, ønsker kyst- og fjordsamfunnene at næringen setter pris på å få denne bruksretten.

Leien bør gå til utleier
Vi registrerer at regjeringen ikke ønsker å innføre en arealavgift, men heller endre skattesystemet slik at næringsvennlige kommuner får økte skatteinntekter. Vi mener dette forslaget vil bryte med vanlig forretnings- og folkeskikk: Leieinntekter bør gå til den som leier ut, ikke til utleierens nabo.

I Leka kommune produseres det mer laks per innbygger enn i noen annen norsk kommune. Likevel vil ikke Leka få en eneste skattekrone mer med regjeringens forslag, fordi ingen av selskapene som drifter lokalitetene har adresse i Leka. De fleste av oss ville ha reagert om det samme var tilfelle for utleie av eiendom: Dersom du bygger en utleiebolig, tar alle kostnader og alt vedlikehold, ville du ha godtatt at månedsleien ble satt inn på en annen bankkonto enn din?

Fortsatt tid til å snu
Ved inngangen til kommunevalget bør det være unødvendig å minne om at vekst i havbruksnæringen handler om arbeidsplasser i distrikts-Norge. Færre, men større og mer effektive havbruksanlegg, gjør det mindre interessant for kommunene å tilrettelegge arealer. Uten at verdien på arealutlånet materialiserer seg, vil det bli vanskelig å nå målene om miljøvennlig vekst i næringen.

Dersom regjeringen snur og følger opp flertallet i kommunalkomiteen, kan regjeringen få et bredt flertall for et populært og viktig tiltak som ingen partier kan stemme imot – dersom de ønsker seg gode valgresultater.