– En økt og mer helhetlig satsing på veinettet fra Ytre Namdal og Bindal til E6 vil gi kystregionen et mer effektivt transportnett. Om vi kommer til en felles enighet og står bak denne, blir vi vanskelige å overse på fylkesnivå, mener Jostein B. Vardehaug og Per Arne Sørli i RIPYN.

Veksten vil merkes på veien

Matregionen Ytre Namdal tar mål av seg til å doble produksjonen i løpet av den neste tiårsperioden. Det stiller krav til gode veiforbindelser.



Og det er nettopp veiforbindelsene fra Ytre Namdal, Bindal og Høylandet som står i fokus når Regionalt Infrastrukturprosjekt i Ytre Namdal (RIPYN) om kort tid legger sitt forslag til handlingsprogram for fylkesveinettet i regionen ut på høring. Et tilsvarende dokument for regionens kollektivtransport er allerede på høringsrunde.

– Handlingsprogrammet vil gi Ytre Namdal en samlet og tydelig stemme i store veispørsmål. Det ferdige dokumentet vil danne grunnlaget for regionens innspill til neste rullering av fylkesveiplanen i 2017, sier prosjektleder Jostein Brå Vardehaug. Sammen med Per Arne Sørli i Namdalshagen har han analysert hver eneste meter med fylkesvei mellom Ytre Namdal og E6, både med tanke på teknisk standard, godsvolum og trafikktetthet.

Mer mat på hjul

Ifølge statistikk utarbeidet av RIPYN transporteres det årlig 465 000 tonn varer langs fylkesveiene i Ytre Namdal. Dette tilsvarer 19 000 fullastede vogntog – 52 stykker daglig. I 2025 vil det årlige transportvolumet ha steget til 870 000 tonn – mye takket være store vekstambisjoner for Matregionen Ytre Namdal.

LES MER: Dobler matproduksjonen

– Veinettet i Ytre Namdal kjennetegnes av en høy andel næringstrafikk. På strekningen Foldereid – Kongsmoen utgjør tunge kjøretøy 24 prosent av trafikken. Det forteller mye om hvor viktige veiene våre er for verdiskapingen, sier Vardehaug.

Dårlige veier hemmer veksten

Likevel står ikke veistandarden i stil med verdiskapingen. Vardehaug mener fylkesveinettet er en betydelig flaskehals for alle som er avhengige av å få varene sine effektivt ut på markedet.

– Det er et åpenbart behov for en helhetlig planlegging og en gjennomgående standard på hele veistrekningen inn til E6 på Gartland. Svinger og smal veibane fører til at sjåførene må gå mye ned på farten. Det er en lite økonomisk og miljøvennlig kjøremåte. Målet må være at vogntog og andre kjøretøyer kan ligge på fartsgrensa hele veien, og at det skal være trygt for alle å bruke veien, sier Vardehaug.

Gir regionen en samlet transport-røst

I handlingsprogrammets tiltaksliste prioriteres fem strekninger for å få bukt med de verste flaskehalsene:

  1. Kolvereid – Nakling
  2. Foldereid – Årsandøy (Trolldalen)
  3. Rørvik – Flerengstrand/Kråkøya
  4. Kongsmoen – Foldereid
  5. Foldereid – Kolvereid

De prioriterte tiltakene har en kostnad på rundt to milliarder kroner.

– Ja, det er mye penger. Men det er dyrere ikke å bygge ut. Transportkorridorene er livsviktige for den eksportrettede produksjonen og verdiskapingen langs kysten, samt for den forventede veksten i marin sektor de kommende årene, sier Vardehaug, som ser fram til at brukerne av veiene skal få si sitt.

Tenker nytt om finansiering og styring

I handlingsprogrammet er det foreslått flere nye tiltak som kan gi et bedre finansielt handlingsrom for realisering av de prioriterte vegstrekningene. Styringsgruppen har gitt sin tilslutning til at en må se på mulighetene for bompengefinansiering av hele fylkesveg 17 fram til Nordland grense, og i tillegg søke et samarbeid med Nordland fylke hvor en kan vurdere tilsvarende finansieringsløsning for FV17 fram til ferjeleiet på Holm. Videre foreslås det at en må sette i gang en parallell prosess med tanke på oppklassifisering av fylkesveg 17 til riksveg.

– For FV770, parsellen Kolvereid – Nakling er det anbefalt at en må arbeide for å få til en delfinansiering med bruk av skredsikringsmidler. Dette er en egen post i statsbudsjettet og vil i så fall komme i tillegg til de ordinære rammebevilgningene til vegformål, opplyser Per Arne Sørli.

Et annet, men viktig punkt er at en i handlingsprogrammet splitter opp kostnadsestimatene knyttet til planlegging og anleggskostnader.

– Ved å spesifisere dette kostnads- og tidsmessig vil en kunne ha et vesentlig bedre styringsverktøy med tanke på budsjettplanlegging og økonomistyring av de knappe midlene som bevilges til vegformål, sier Sørli.

Sørli og Vardehaug understreker at handlingsprogrammet samlet sett skal være regionens bestilling til fylkeskommunale myndigheter og være et operativt styringsverktøy som skal brukes aktivt i løpende dialog med faginstansen Statens Vegvesen og fylkeskommunale instanser.

– En økt og mer helhetlig satsing på veinettet fra Ytre Namdal og Bindal til E6 vil gi kystregionen et mer effektivt transportnett. Om vi kommer til en felles enighet og står bak denne, blir vi vanskelige å overse på fylkesnivå, mener Vardehaug og Sørli.