Leka i sentrum for reiselivssatsingen i YN

Folk på besøk sto for drøyt 80 000 overnattinger i Ytre Namdal i 2013. Innen ti år skal omsetningen i den lokale reise- og opplevelsesbransjen dobles, og Leka står i sentrum for den ambisiøse satsingen.



På oppdrag fra det interkommunale omstillingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN) har analyseselskapet Menon Business Economics (MBE) utarbeidet en ringvirkningsanalyse for reiselivet i Vikna, Nærøy og Leka. Analysen viser størrelsen på det økonomiske «fotavtrykket» fra regionens museer, campingplasser og hoteller. Tallene i analysen viser at 82 850 gjestedøgn genererte inntekter på til sammen 47 millioner kroner, både direkte i reiselivsbedrifter og gjennom varehandel og andre underleverandører til næringa. Det reiselivsrelaterte forbruket skaper 42 arbeidsplasser i regionen, konkluderer MBE.

– Reise- og opplevelsesnæringa er ett av fire satsingsområder for NYN. Næringa er fortsatt liten og fragmentert sammenlignet med for eksempel marin og maritim sektor, sier NYN-leder Marit Dille.

Det står likevel ikke på ambisjonene: I NYNs utkast til strategisk næringsplan for Ytre Namdal er målet en dobling av omsetningen i reiselivet innen 2025. I overkant av 50 næringslivsrepresentanter, fordelt på ti tematiske grupper, har siden forsommeren arbeidet med mål og virkemidler i historiens første felles næringsstrategien for kommunene i Ytre Namdal.

Setter inn støtet på Leka

2014 har vært et historisk toppår for økonomisk støtte fra Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS (NYN) til reiselivet i regionen. Totalt har det interkommunale omstillingsforetaket bevilget 1,2 millioner kroner til prosjekter i reiselivet i regionen. Av dette har rundt halvparten havnet på Leka. Det er slett ingen tilfeldighet at NYN har et skarpt fokus på distriktets desidert minste kommune når det kommer til utvikling av bærekraftige arbeidsplasser i turistnæringa, skal vi tro daglig leder Marit Dille.

– De naturgitte forutsetningene danner grunnlaget for et sterkt reiselivsprodukt, sier Dille, med henvisning til serpentin- og olivinforekomstene som ble dannet i et vulkansk inferno for rundt 500 millioner år siden – og som adskillig senere ga Leka status som nasjonalt geologimonument.

For til tross for sin noe anonyme beliggenhet på Namdalskysten, er Leka virkelig noe helt for seg selv: I tillegg til en aldeles makeløs og spektakulær geologi er kommunen velsignet med 10 000 års bosetningshistorie, en rik sagaskatt og over 400 registrerte fornminner. Når alt dette krydres med et sensasjonelt ørnerov og et statlig utvalgt kulturlandskap er det lett å forstå hvorfor reiselivskronene havner på Leka: geologi, kulturminner, landbruk, kulturlandskap, motstridige småkonger og entusiastiske reiselivsaktører er de sentrale ingrediensene som skal gjøre karrige Leka til en oase for turister fra nær og fjern.

– Leka er brohodet for framstøtet som NYN gjør på reiseliv. Det skyldes også at Leka er en kommune der aktørene selv aktive og kommer opp med en rekke gode prosjektideer, konkluderer Dille.

Gjør noe med lokalsamfunnet

Satsingen merkes i en kommune som ved siste opptelling hadde 560 innbyggere.

– Reiselivet er sammen med landbruket bærebjelken for næringslivet i Leka kommune. Satsingen har dessuten en åpenbar effekt på det regionale reiselivet sier Johansen, som trekker fram Trollfjell Geopark og «opplevelsessambandet» Brønnøysund – Leka – Rørvik som prosjekter som vil styrke merkevaren «Namdalskysten», sier ordfører Per Helge Johansen.

– For Lekas del er det reiselivet som peker framover og gir oss trua på framtida. Gjennom reiselivet forsterker vi de kvalitetene som finnes innenfor kommunegrensene, og det bidrar til stolthet, entusiasme og ikke minst bolyst.

Og det er også selve hovedpoenget med reiselivsfokuset i NYN.

– Ringvirkningene fra reiselivet kan vurderes ut fra flere perspektiver. Den direkte økonomiske betydningen er én side av saken, og den er viktig. Reiselivet bidrar mange steder til å opprettholde butikker, bensinstasjoner og andre tjenestetilbud. Reiselivsproduktene kan dessuten produseres i det små, og det gjør at folk faktisk kan ha det som attåtnæring og bo i utkanten, sier NYNs prosjektkoordinator for reiseliv Renate Strand.

– Vel så viktig er reiselivets innvirkning på samfunnet som helhet. Gode reiselivsprodukter styrker attraktiviteten. Det er en veldig klar sammenheng mellom hvor attraktivt et sted er for besøkende og hvor attraktivt det er for de som kan tenkes å flytte hit, legger hun til.

Til syvende og sist, understreker Strand, påvirker reiselivet måten vi ser på oss selv.

– Gjennom reiselivet fremmer vi positive egenskaper, omgivelser og kultur og tradisjon. Det bidrar til en klar identitet, til en felles forståelse av det å være ytternamdaling. Til stolthet, rett og slett, sier Strand.

En Sareptas krukke

I sum er reiselivssatsingen altså mye større enn seg selv, mener Strand, som får støtte av Marit Dille.

– Reiselivet er kanskje marginalt sammenlignet med det «betydelige» næringslivet. Likevel er et oppegående reiseliv med på å gjøre oss attraktive som jobbregion. Den tunge satsingen på reiseliv er derfor et av våre hovedverktøy for rekruttering, omdømme og verdiskaping i distriktene, konkluderer Dille.

Siden oppstarten i 2010 har NYN støttet reiselivsaktører med 3,5 millioner kroner i økonomisk støtte til utvikling av reiseliv og opplevelsesbasert næring. Til sammen har støtten fra NYN utløst 11,2 millioner kroner i prosjektmidler, fordelt på 44 små og store reiselivsprosjekter i Nærøy, Vikna og Leka. I tillegg bidrar NYN med tilførsel av kompetanse og tilrettelegging for nettverksbygging mellom aktørene i næringa.