– Oppdrett, fiskeri, transport og framtidige næringer har alle behov for tilgang på sjøarealer. Målet er optimal sameksistens, sier Ragnar Sæternes.

Ser på hele økosystemet

Sjømatnæringa spås en mangedobling av produksjonen de neste tiårene. Mange næringsinteresser ønsker sin bit av veksten, men da må sjøarealene utnyttes bedre enn i dag.



Fram mot 2025 tar matprodusentene i Ytre Namdal mål av seg til å øke førstehåndsverdien på lokalt dyrket, fanget, avlet og oppdrettet mat fra tre til åtte milliarder kroner – og mye av veksten vil skje i laksemerdene langs den vel 3700 kilometer lange kyststripa i Ytre Namdal. Fra nasjonalt hold har myndighetene allerede kunngjort målsetningen om en femdobling av norsk sjømateksport innen 2050.

Jobber for sameksistens
– For å nå målene om vekst og bærekraft er det helt avgjørende at vi tenker helhetlig om sjøarealene. Kommunegrensene finnes ikke i sjøen, sier Ragnar Sæternes, prosjektkoordinator for marin og maritim sektor i Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN). Han understreker at behovet for en ny forvaltning av sjøarealene ikke bare handler om å nå myndighetenes og havbruksnæringas vekstmål.

– Oppdrett, fiskeri, transport og framtidige næringer har alle behov for tilgang på sjøarealer. Målet er optimal sameksistens, sier Sæternes.

NYN avsluttet tidligere i høst et forstudie som skal legge til rette for en interkommunal kystsoneplan. Det overordnede målet med prosjektet er å utarbeide et planprogram, samt å få dette forankret i så mange kommunestyrer som mulig.
Bakteppet for den felles arealsatsingen på sjø er nye lovkrav og økt kamp om areal og ressurser fra fiskeri, havbruk og andre med næringsinteresse langs kysten. De ulike interessene som skal ivaretas og samordnes strekker seg – i likhet med havstrømmer, fiskebestander, bunntopografi og overflatetrafikk – langt utover kommunenes egne grenser.

– En regional kystsoneplan må være kunnskapsbasert og ta hensyn til hele økosystemet i havet. Gjennom forstudien har vi utviklet marin kunnskap og kompetanse som blir viktig for å oppnå en mer bærekraftig bruk av namdalskysten, sier Sæternes.

– I forarbeidet har vi konkludert med at det er en del verktøy som må på plass for å få til en effektiv og helhetlig forvaltning, forteller prosjektkoordinatoren.

Blant verktøyene som nå skal gjøres tilgjengelig er et nytt kartverktøy, GiNT (Geografi i Nord-Trøndelag). Kartprogrammet inneholder det meste av informasjon om grunnforhold, natur og miljø, sjøforhold, fiskeri, bebyggelse, landbruk, havbruk, samferdsel og eksisterende planer. Kort sagt; mye av det som arealplanleggerne må ta hensyn til i sine vurderinger. På sikt vil løsningen også inkludere mer spesifikke kartlag med informasjon om blant annet driftsforhold ved de enkelte lokalitetene.

Nærøy kommune, som nå er i gang med rulleringen av kommuneplanens arealdel, er en av pilotene til å ta i bruk den nye løsningen. Samtidig fortsetter NYNs arbeid med utvikling av konkret arealkunnskap og verktøy som skal til for en felles kystplan for namdalskysten.