Gjennom hundrevis av år har naturressursene i havet dannet grunnlaget for ytternamdalsk matproduksjon og verdiskaping i et betydelig omfang. Innen 2025 skal verdien av distriktets oppdrettslokaliteter, beiteområder og landbruksareal mer enn dobles. ILLUSTRASJON: Kystverket

Dobler matproduksjonen neste ti år

Fram til 2025 skal matregionen Ytre Namdal mer enn doble førstehåndsverdien fra matproduksjon – fra tre til åtte milliarder kroner.



Det framgår av utkastet til Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015 – 2025. Den aller første næringsstrategien for hele Ytre Namdal er ført i pennen av det interkommunale utviklingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS (NYN), på vegne av Nærøy, Vikna og Leka kommuner.

Marit_Dille_2014h
Marit Dille har visjonen klar: – Fram mot 2025 skal vi utvikle en bærekraftig blågrønn matregion preget av kunnskap, mangfold, samarbeid og utviklingsvilje, sier NYN-lederen.

– I arbeidet har vi jobbet tett med næringslivet. Planen gjenspeiler bedriftenes ambisjoner og behov, og er en pulsmåler for det ytternamdalske næringslivet, sier NYN-leder Marit Dille.
Og tilbakemeldingene fra næringslivet viser at det verken står på puls, ambisjoner eller framtidstro. For fram mot 2025 tar Ytre Namdal mål av seg til å:

• Øke førstehåndsverdien fra matproduksjon fra tre til åtte milliarder kroner.
• Doble matproduksjonen til 300 000 tonn per år.
• Styrke sysselsettingen innen matproduksjonen med 20 prosent.

– Målene vi setter oss er realistiske. For havbruksnæringas del baserer vi oss blant annet på myndighetenes vekstmål, sier Roald Dolmen. Medeieren i oppdrettslokomotivet Midt-Norsk Havbruk AS har ledet arbeidet med den marine delen av Strategisk næringsplan.

Arealene er nøkkelen
Oppdrettsnæringa i Ytre Namdal produserer i dag drøyt 100 000 tonn laks årlig. Ifølge Dolmen krever vekstambisjonen et helhetlig blikk på arealforvaltningen.

– For vår del er dette et spørsmål om hvordan vi utnytter sjøområdene, og det er først og fremt et politisk spørsmål. Derfor er det veldig positivt at de tre kommunene i Ytre Namdal jobber i felleskap, sammen med bedriftene, sier Dolmen. Han er utelukkende positiv til måten kommuner og bedrifter har jobbet bredt og langsiktig for å meisle ut en strategi med et tydelig næringspreg.

Tilgang på produksjonsarealer gir kommunene Nærøy, Leka og Vikna et konkurransefortrinn, konkluderer næringsplanen.
Tilgang på produksjonsarealer gir kommunene Nærøy, Leka og Vikna et konkurransefortrinn, konkluderer næringsplanen.

– De samlede areal- og naturressurser på land og sjø er våre største konkurransefortrinn. Fram mot 2025 skal vi utvikle en bærekraftig blågrønn matregion preget av kunnskap, mangfold, samarbeid og utviklingsvilje. Gjennom sterkt miljøfokus, tydelige prioriteringer og optimalisert bruk av regionens sjø- og landarealer, vil matproduksjon fortsatt være det viktigste grunnlaget for næringsutvikling i Ytre Namdal, sier Dille.

Til sammen rår kommunene i Ytre Namdal over 4657 km2 land- og sjøarealer, fordelt på 1500 km2 i Nærøy, 1963 km2 i Vikna og 1194 km2 i Leka kommune.

Bredt sammensatt
I overkant av 50 personer, fordelt på ti tematiske arbeidsgrupper, har siden forsommeren arbeidet med den regionale næringsstrategien.

– Bestillingen kommer fra kommunestyrene i Nærøy, Vikna og Leka, men vel så viktig er det at strategiplanen bærer i seg en tydelig stemme fra næringslivet. Det er bedriftene som best kan se både muligheter og utfordringer når næringskursen fram mot 2025 skal stakes ut, sier Dille.

I løpet av de nærmeste ukene skal planutkastet kvalitetssikres av nærings- og utviklingsaktører i regionen. Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015 – 2025 skal etter planen behandles i kommunestyrene i Nærøy, Vikna og Leka i løpet av første halvår 2015.