I årene fram mot 2025 må bøndene i Ytre Namdal investere for 330 millioner kroner for å holde tritt med egne vekstambisjoner. Kåre Peder Aakre (til venstre) Per Helge Johansen, Randi Hansen og sekretær Åsmund Myrvang jobber sammen med Gaute Horseng for å meisle ut landbruksdelen av den regionale næringsstrategien for Ytre Namdal.

Trenger nye fjøs for 330 millioner

Landbruksmeldinga for Trøndelag som setter målene for vekst i næringa. Med bakgrunn i gode naturgitte forutsetninger øyner man en årlig vekst på 1,5 prosent fram mot 2025. Det er mer enn landsgjennomsnittet. – Men gjennom arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, viser regionens bønder den samme, offensive utviklingsiveren som Landbruksmeldinga for Trøndelag, sier daglig […]



Landbruksmeldinga for Trøndelag som setter målene for vekst i næringa. Med bakgrunn i gode naturgitte forutsetninger øyner man en årlig vekst på 1,5 prosent fram mot 2025. Det er mer enn landsgjennomsnittet.

– Men gjennom arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, viser regionens bønder den samme, offensive utviklingsiveren som Landbruksmeldinga for Trøndelag, sier daglig leder Marit Dille i NYN, som leder arbeidet med felles næringsplan for Ytre Namdal.

Færre bønder må produsere mer
I kombinasjon sørger vekstmål og strukturendringer for at bøndene må investere tungt på bygningsfronten. Et arbeidsnotat fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFOU) beregner det samlede investeringsbehovet i Nord-Trøndelag til 4,9 milliarder kroner. Ytre Namdals andel av den totale landbruksomsetninga i fylket tilsier et regionalt investeringsbehov på nærmere 330 millioner kroner.

– Hvis matproduksjonen skal økes, og dessuten gjennomføres ved færre bruk enn tidligere, vil det bli betydelige investeringsbehov hos produsentene. Jo flere som slutter, jo større må de som er igjen bli for at næringa skal nå målet om øking i matproduksjonen, sier landbruksøkonom Gunnar Nossum i TFOU.

Her kan du lese hele analysen fra TFOU

Bidrar til vekst og utvikling
Marit Dille understreker at utviklingen i landbruksnæringa vil gi positive ringvirkninger i det øvrige næringslivet i regionen.

– Nå er bøndene ute i markedet. De skal investere 330 millioner kroner, og det bør leverandørene i Ytre Namdal merke seg, sier Dille.

Gjennom NYNs arbeid med strategisk næringsplan for Ytre Namdal (SNP YN) er det satt sammen arbeidsgrupper for alle relevante næringer, også landbruk. Gruppa som skal finne vekstpotensialet i lokal matproduksjon ledes av Kåre Peder Aakre.

– Matproduksjonen i verden går ned og befolkningen øker. Det er politisk flertall på Stortinget om at vi skal produsere mat til egen befolkning. De som tar signalene først, har de største mulighetene til økt matproduksjon. Vi i Ytre Namdal vil være med og vi er optimister på næringas vegne, sier Aakre. Han trekker fram fagmiljøet og kompetansen i næringa som et klart pluss, med Val VGS som lokomotivet. Han trekker også fram naturgitte fortrinn i skjæringspunktet mellom hav og land, som for eksempel naturbasert reiseliv.

Marit Dille er fornøyd med at NYN i arbeidet med regional strategisk næringsplan har med landbruk som en viktig del av næringsutviklingen i Ytre Namdal.

Marit Dille i NYN mener at vekst i landbruksnæringa vil føre til verdiskaping blant leverandører som kjenner sin besøkelsestid.
Marit Dille i NYN mener at vekst i landbruksnæringa vil føre til verdiskaping blant leverandører som kjenner sin besøkelsestid.

– I strategien til NYN kan tilleggsnæringer til landbruk være områder der NYN bidrar i utvikling, men ikke landbruk som hovednæring. Vi ser at det kan være relevante samarbeidsområder med det øvrige næringsliv, for eksempel innenfor leverandørindustrien, sier Dille.