Kåre Peder Aakre (fra venstre), Per Helge Johansen, Randi Hansen og sekretær Åsmund Myrvang jobber sammen med Gaute Horseng for å utvikle landbruksdelen av den regionale næringsstrategien for Ytre Namdal. Her er de på omvisning ved Ytre Namdal Biovarme AS på Kolvereid. Foto: Torkil Marsdal Hanssen.

Optimisme i landbruket

Landbruket i Ytre Namdal har mange styrker og muligheter. Det pekes spesielt på kompetanse, kreativitet, fagmiljø og gode naturgitte ressurser.



Kommunene i Ytre Namdal har gitt NYN IKS mandat til å utvikle strategisk næringsplan og fremtidig organisering av næringsarbeidet i regionen (SNP YN). Det skal også utarbeides forslag til forretningsplan for ny enhet for det regionale næringsarbeidet med mål om at ny enhet overtar avslutningen av omstillingsprogrammet i 2015. I alt er det satt ned 10 faggrupper for å meisle ut strategier og tiltak som skal bidra til at Ytre Namdal kan utløse sine næringsmessige vekstpotensialer fram mot 2022.

Optimistisk
Arbeidsgruppa som skal se på landbruket i arbeidet med planen, har hatt to møter. Gruppa består av Kåre Peder Aakre som er leder, Gaute Horseng, Per Helge Johansen og Randi Hansen med Åsmund Myrvang som sekretær.

– Gruppa har sett på de utfordringer næringen står foran. Det er pekt på styrker og svakheter, muligheter og trusler. Gruppa skal legge fram en beskrivelse av nåsituasjon i løpet av april, sier Myrvang.

Aakre legger ikke skjul på at gruppa er optimistisk på vegne av næringen. Det er ramset opp langt flere styrker enn svakheter, og gruppa ser mange flere muligheter enn trusler: Fagmiljøet og kompetansen i miljøet med Val videregående skole som lokomotivet, den landbruksfaglige viljen og kompetansen i kommunal ledelse, kreativiteten i næringa og regionens naturgitte ressurser skal utnyttes for det det er verdt.

SNP_arbeidsgruppeFOU
I alt 10 faggrupper med 3-6 representanter hver, er i arbeid med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal. Bildet er fra møte i arbeidsgruppa med ansvar for utdanning og FoU. Foto: Ragnar Sæternes

– Matproduksjonen i verden går ned og befolkningen øker. Det er et politisk flertall på Stortinget at vi skal produsere mat til egen befolkning. De som tar signalene først, har de største mulighetene til økt matproduksjon. Vi i Ytre Namdal vil være med her og vi ønske å fremstå som optimister på næringas vegne, sier Aakre.

Mer verdiskaping
Det pekes på at næringa må delta lenger ut i verdikjeden. Altså mer videreforedling. Men svakheten og truslene er der. Høy snittalder og dårlig rekruttering, liten kapitaltilgang og i mange tilfeller dårlig økonomi er noen av disse.

– Det er etter min mening altfor stor oppmerksomhet rundt det negative i landbruket, men det er absolutt en framtid i næringa. Noe som er spennende, er mulighetene i skjæringspunktet mellom hav og land. Jeg tenker på blant annet på tareproduksjon som kan gi synergieffekter. Med gården som utgangspunkt og base er det også muligheter til å skape nye arbeidsplasser. Naturbasert reiseliv er et eksempel, sier Aakre.

Fornøyd
Daglig leder Marit Dille i NYN er fornøyd med at NYN i arbeidet med regional strategisk næringsplan har med landbruk som en viktig del av næringsutviklingen i YN.

– I strategien til NYN kan tilleggsnæringer til landbruk være områder der NYN bidrar i utvikling, men ikke landbruk som hovednæring. Vi ser at det kan være relevante samarbeidsområder med det øvrige næringsliv, for eksempel innenfor leverandørindustrien, sier Dille.